<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1105800979812428&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Hvordan innta fremtiden?

Man kan si mye om å bli eldre. Det har sine gode og dårlige sider. Samtidig kan ingen argumentere mot at gjennom erfaring ser man trender og resultater av ønsker og krav. Noe som er veldig verdifullt når vi skal innta fremtiden og opprettholde et godt tjenestetilbud for alle. 

De siste 20 årene har jeg vært så privilegert å få jobbe med løsninger av forskjellig slag som skal bidra til å gjøre offentlig sektor bedre og mer effektiv. Jeg har venner som tror jeg er litt rar når jeg kommer med mitt brennende engasjement og forteller hvor viktig dette er for oss alle.

I denne bloggartikkelen ønsker jeg å ta opp et tema som er litt vanskelig, men som vi bør kunne ha dialog om for at offentlig - privat innovasjonssamarbeid skal kunne fungere. 

Det er 4 tilbakemeldinger jeg møter relativt ofte i min jobb, både nå som Innovatør og tidligere i andre roller: 

  • Dere er for lite innovative
  • Dere hindrer fremdriften i sektoren
  • Dere hører ikke på ønskene våre
  • Dere hører ikke på hva vi sier.

Disse 4 kulepunktene tar vi i Sikri på høyst alvor og vi jobber hver eneste dag med å forsøke å finne ut hva som ligger bak disse påstandene. Vi må søke å forstå for å kunne utvikle programvarene i riktig retning og også gi ut et budskap der vi viser hvordan de nye løsningene kan gi helt enorme gevinster. 

Som Innovatør har jeg noen refleksjoner rundt tematikken som på mange måter utfordrer litt tilbake til den enkelte virksomhet. Det handler om behovene som leder frem til anskaffelsen. 

Jeg registrerer at mange av konkurransegrunnlagene er helt like utover at navn på anskaffer er byttet ut. På åpne forum etterspør man gode konkurransegrunnlag som de ønsker å kopiere. Motivasjonen er god. Ønsket er å finne nye gode måter å utfordre leverandørene.

Jeg ønsker å understreke en ting, vi setter pris på å bli utfordret, sammen legger vi grunnlag for en bedre utvikling rundt det kundene våre faktisk trenger for å igjen bidra til et bedre samfunn.


Mine utfordringer er: 

  • Når dere kopierer "naboens" kravspesifikasjon, har dere da samtidig vurdert hva dere trenger? Eller syns dere det høres ut som kloke tanker som dere synes det er lurt å kopiere?
  • Hvordan jobbes det internt i organisasjonen med endringsledelse for å skape en forståelse for at automasjon og digitalisering kan gjøre at arbeidsoppgaver endres helt?
  • Er det tatt høyde for at ny programvare vil påvirke eksisterende rutiner og arbeidspraksis? 

Jeg har en god kollega som fortalte meg om en tresort i Amazonas. Historien sier at det «går» mot lys og vann ved behov. Nå skal det sies at de har ikke klart å bevise at det faktisk går. Samtidig er bildet på at gamle røtter kuttes og nye røtter beveger seg inn i lyset (fremtiden) bra. Det er et bilde som sier noe om at om man ønsker å bevege seg fremover, må man faktisk kvitte seg med noe av det gamle.

Det er her min utfordring til alle dere som utfordrer på innovasjon. Vi er med på reisen. Dere må aldri tvile på at vi som dere, synes det å gjøre ting smartere med nye teknologi er spennende. Samtidig om vi skal klare det i felleskap så må vi begge parter være villige til å kutte noen røtter for å kunne bevege oss inn i fremtiden.

 

Aikivar

Tonje Kristin Hokholt Nordli

Innovatør i Sikri