Er du trygg nok til å bevege deg raskere?

Hver dag jeg skal til kontoret må jeg opp denne rulletrappen. Noen velger å stå og sakte, men sikkert, komme seg oppover, mens andre beveger seg i flyt med rulletrappen opp til toppen. Jeg går gjerne raskere i en rulletrapp enn i en vanlig trapp. Jeg har også en litt dårlig egenskap at jeg lar meg selv irritere når det ikke er plass til å gå, men blir stående bak noen som i mitt syn hindrer min egen effektivitet.

Dette har gjort at jeg må gå i meg selv, som artig nok har truffet flere deler av følelsesspekteret som for eksempel stille latter, litt sinne (mulig aggresjon) i tillegg til en mulighet for refleksjon rundt eget handlingsmønster.

Smidighet er ikke lenger bare et buzzword, men en avgjørende faktor for suksess spesielt i produktutvikling. Smidighet handler om å tilpasse seg endringer raskt, kontinuerlig forbedre og levere verdi til brukerne. Men det er en annen, ofte oversett faktor som kan være forskjellen mellom suksess og fiasko: psykologisk trygghet.

Psykologisk trygghet, som definert av Amy Edmondson, refererer til en kultur der ansatte føler seg trygge nok til å ta risiko, dele ideer og være sårbare uten frykt for negativ konsekvens. I sammenheng med smidig utvikling, kan nettopp denne tryggheten være nøkkelen til å oppnå raskere og bedre løsninger for brukerbehov. La oss gå tilbake til start og refleksjonene som har trigget denne teksten.

Tenk på rulletrappen i bildet. Her har du to valg: du kan stå stille og la deg bli fraktet fremover i en jevn, men ofte sakte tempo, eller du kan begynne å gå selv og akselerere reisen til målet.

På samme måte kan et produktteam velge å stå stille og følge tradisjonelle, hierarkiske utviklingsmetoder. Dette kan føre til at fremdriften er sakte, og det er begrenset evne til å tilpasse seg endringer og møte brukerbehov effektivt. Det kan også føre til at ansatte unngår å dele ideer eller ta risiko av frykt for å bli kritisert eller straffet.

Men hvis teamet i stedet velger å ta i bruk et smidig tankesett og skaper en kultur av psykologisk trygghet, kan resultatene være banebrytende. I en slik kultur oppmuntres de ansatte til å komme med ideer, eksperimentere og lære av feil uten frykt for ydmykelse, straff eller avvisning. Dette fører til økt kreativitet, innovasjon, glede og effektivitet.

Når ansatte føler seg trygge til å ta risiko og dele ideer, kan de jobbe mer effektivt sammen og ta gode informerte beslutninger. Dette gjør det mulig å iterere raskt på løsninger, få tilbakemelding fra brukere tidlig og kontinuerlig forbedre produktet. Resultatet er en mer tilpasningsdyktig og brukersentrert tilnærming til produktutvikling som leverer verdifull funksjonalitet raskere og mer effektivt.

For å oppnå de gode effektene av psykologisk trygghet, er det viktig at ledere og teammedlemmer tar aktive skritt. Dette inkluderer å oppmuntre til åpen kommunikasjon, verdsette mangfoldige perspektiver og fremme tillit og respekt i teamet. Det handler også om å omfavne læring og kontinuerlig forbedring som grunnleggende verdier.

Spesielt nå som teknologien utvikler seg raskere enn noensinne, er evnen til å tilpasse seg og levere verdi til brukerne avgjørende for suksess. Ved å skape en kultur av psykologisk trygghet og ta med seg det smidige tankesettet, kan organisasjoner ikke bare komme raskere til målet, men også levere bedre løsninger som virkelig møter brukerbehovene. Så hvorfor stå stille på rulletrappen når du kan gå fremover med selvtillit og hastighet?

Se frykten i øynene og ta det første skrittet mot smidig suksess i dag.